junkfoodjunkie.no

*peke*

Og jeg må skrive noe vittig, inspirerende, kreativt og interessant om meg selv og hvorfor jeg skal vinne!
…
…
…
det kommer, det kommer! (Jeg lover…)
…
…
…
Okei. Det gjør ikke det. Overhodet ikke. Jeg duger absolutt ikke til slikt – ikke i det hele tatt. Det er så utrolig mange der ute i blogglandskapet som har bedre formuleringsevne enn meg, og som sikkert fortjener å vinne langt mer enn meg, men hallo! Her har man en av de sikkert største tegneserienerdene i bloggsamfunnet (store ord og arroganse, I know, I know) som altså kan få lov å være med i en tegneserie! Laget av Virrvarr (som har de mest elskelige søte tegningene ever! Og som tegner hjerte i bøker hun signerer Søt er hun!

Uansett. Jeg må altså skrive hvorfor jeg skal vinne, og vi kan jo begynne med det faktum at siden jeg flyttet hjemmefra for siste gang for noen få år siden (jada, det er ikke noe kult med noen-og-tjue-åringer som bor hjemme hos mamma, men enkelte ganger er det den økonomisk fornuftige måten å gjøre det på – f.eks. når enkelte kicker en ut av leiligheten sin med et “bye bye, see you later” og sånt!), så har jeg altså ikke hatt plass til tegneseriesamlingen min noe sted. Det gjør at det finnes noen få utvalgte (okei, mer “ting man har plukket opp”) blader og TPBer rundt om i leiligheten, men de noen tusen bladene/bøkene og TPBene som ligger pakket i kasser og blir utsatt for fukt, mus, biller og annet som vi ikke engang har lyst til å tenke på, er altså ikke tilgjengelige. For en som har lest og samlet tegneserier siden før han kunne lese selv, så er det litt fælt. Dermed kunne det vært en oppmuntring med en fin tegneserie fra Virrvarrs hånd! Det skjønner jo alle.

Ellers… jeg skal visst skrive litt om meg selv her også. Jeg suger virkelig på slikt. Det er en grunn til at CVen min alltid havner nederst i refusert-bunken, og at spørsmål som “hva er dine sterke/svake sider” alltid får meg til å komme med tåpelige svar. Derfor ønsker jeg å vise til min eminente “om meg“-side, som man også finner under menyvalget “Begynnelsen” oppe til høyre der *peke*. Utenom det som står der (jeg tror jeg skrev det for “noen år siden”) så er jeg… skal vi se, IT-nerd, filmnerd, ikke-lenger-spill-nerd, og dessverre ikke lenger bokorm – jeg har ikke plass til noe særlig med bokhyller her heller, og jeg har egentlig aldri vært noen fan av å lese de store klassikerne – jeg sovner av Shakespeare, og gigantromaner på 3000 sider er liksom ikke helt min stil. Stephen King, Robert Ludlum, Agatha Christie o.l. er mer min stil

Jeg er pr. dags dato arbeidsledig, jeg spiller WoW, jeg ser masse på film og TV-serier (som CSI-franchisen, Criminal Minds, Bones, House, Sarah Connor Chronicles, 4400, Sopranos etc. etc. etc.), jeg mekker websider innimellom, driver et eget PC-hjelp firma litt sånn på si, og har diabetes! Sånn bare for å ha nevnt det og.

Ellers babler jeg mye, jeg gjør det, og når jeg chatter med folk, f.eks. på IRC (jada, jeg er en IRCer, jeg er det, jeg har bare klart å holde meg unna (vært avvent) ganske lenge nå) så blir det mye “drittslenging” – heldigvis preiker jeg som regel med folk jeg kjenner, så det går bra. Det er ikke så alvorlig ment. Jeg er ikke spesielt tolerant av meg, på enkelte områder – jeg har lite til overs for idioti, uansett manifestasjon. Dumme mennesker er det verste jeg vet, folk som tror de vet bedre uten faktisk å ha noe grunnlag for det, likeså. Ellers…. *peker igjen*

Jeg tror det er nok jeg. Skriver jeg mer nå kommer jeg bare til å gjenta meg selv enda mer, og det blir bare trasig. Jeg skal dog faktisk legge ved et lite bilde av meg, slik at Virrvarr har et visuelt utgangspunkt også! Se det, det er faktisk første gang på bloggen, tror jeg… PoPSiCLe i solsteiken en gang for lenge siden![clear]

3 kommentarer  

Lignende poster:

• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)
• Slik går nu dagan…
• RSS-feed og synder
• Listende skygger…

Boka “Jenter som kommer” har vel de fleste bloggere fått med seg etterhvert. Om ikke, så finnes det muligheter for å få litt mer info på siden linket over. Der kan man til og med forhåndsbestille boka – så sett igang folkens, her skal det opplyses!

Forfatterne bak boka, Ida Jackson (kanskje bedre kjent som Virrvarr for blogmiljøet), og Maren Kristiane Solli (som også har blog, og er kjent som Grevinnen).

De har altså blitt intervjuet av Dagbladet (og sikkert andre aviser), og er jo etterhvert hausset opp i alle landets medier

Jeg slenger meg på “hylekoret”, og promoterer herved intervjuet i Dagbladet Fredag. Løp og les, folkens!

Ellers har visst Virrvarr en egen liten post der hun litt beskjedent forteller om hvor hun er å finne i avisene.

Ellers har man allerede bestilt boken, både fordi man er interessert selv, og fordi damen forlangte at det ble gjort. Jeg oppfordrer egentlig alle andre til å gjøre det samme, for jeg tror boken er bra lesning for de aller, aller fleste som har vokst opp med norsk seksualundervisning på 80- og 90-tallet, samt porno som gode kunnskapskilder

Ikke at det er noe direkte galt med porno, men ja…

1 kommentar  

Lignende poster:

• Pirates II – Stagnetti’s Revenge – porno for massene?
• Kvinnefiendtlig feminisme?
• Lemfeldig omgang med lovverket?
• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)

Hm… det var vel dette som var fy-fy, var det ikke. Å bruke en annen bloggers navn (eller kallenavn) i innleggets tittel. Det får så være. Jeg har aldri vært flink til å holde meg til normene. PK er ikke helt meg, for å si det slik.

Uansett. Det jeg egentlig skulle skrive om var altså ikke meg og mine manglende evner til å ta hint og følge regler – det var Virrvarrs post om hvilke bloggere som bidro til at hun i dag er noenlunde oppegående

I den posten beskriver hun et par ex-venner som oppførte seg fullstendig uforståelig. Greit nok, mennesker med psykiske sykdommer kan være slitsomme å være venner med, til tider. Helt klart. Men det å gå til det skrittet å bare stryke dem helt fra vennelisten, fjerne dem fra alt av IM-lister, Facebook, mobiltelefon etc. – det skjønner jeg ikke. Om man har et problem med noen, så kan man da i det minste ta det opp face-to-face. Ikke bare forsøke å slette den andre personen fra verdenen sin.

Selv lider jeg av “knight in shining armor”-konseptet. Jeg har en dypgripende trang til å redde “damsels in distress” – og “distress” kan veldig ofte være f.eks. psykiske sykdommer. En bipolar ex, deprimerte venninner og andre jeg har forsøkt å hjelpe opp gjennom årene har etterhvert gitt meg mye erfaring med det å være venn med disse menneskene. Det kan til tider være slitsomt. Det kan til tider føre til høylytte argumenter, tårer, slamring med dører, fortvilt ringing til ambulanse midt på natten, og andre mindre koselige ting. Det betyr da ikke at man gir opp, eller kaller sine venner for undermålere, tapere og “mongiser”.

Man har innimellom behov for fri fra slike venner. Det er helt klart ikke alle som takler å være der og stille opp til enhver tid for mennesker med psykoser og andre psykiske lidelser. Men om det skjer, at man føler at man trenger litt tid, så går det som regel an å formidle dette på en god måte. Som regel er de som er syke veldig klar over sin sykdom, selv om de gjerne ikke vil innrømme det alltid – de har også som regel en forståelse for at de kan være slitsomme, og at andre trenger litt “fri”.

Jeg leser Virrvarrs bloggposter, og jeg tenker med meg selv at “heldigvis fant Virrvarr noen der ute i “cyberspace” som hadde opplevd lignende ting, og som valgte å være åpen og skrive om tingene de hadde opplevd”. Heldigvis. For hadde ikke det skjedd, så er det ikke sikkert at jeg (jada, alltid egoistisk støtt!) hadde kunne lese Virrvarrs poster, og glede meg over dem.

Derfor sier jeg det samme som Sigrun gjør i sin bloggpost: En stor takk til Virrvarr!

7 kommentarer  

Lignende poster:

• Psyting om psykisk helse?
• Virrvarr har konkurranse!
• Skudd fra hofta
• Etikk på nett – blogging og debatt

Kristendom? Treigt og gammeldags, og for mange fraksjoner. Østens religioner? For langt utenfor vår daglige opplevelsesverden. Islam? Skumle terrorister.

Vi går tom for religioner – og da kommer “nye” ideer på banen – som f.eks.
The Law of Attractions (heretter forkortet LoA). Både Virrvarr og Lin (Fullt Hus) har kommentert denne religionen (før noen kommenterer “jamen, det er jo ikke en religion” – la meg si det slik at teoremer som overhodet ikke kan bevises vitenskapelig, og kun baserer seg på nettopp tro, helt klart kan kalles en religion) i dag. Jeg hisser meg litt opp over Sindres kommentarer hos Virrvarr, der han lovpriser LoA – selv om han egentlig må gå tilbake på flere ting han sier etterhvert som tingene utvikler seg. Glabladet har hatt en rekke artikler om emnet, og forherliger LoA som den rette vei å gå dersom man vil få til noe.

Sindre har mye bra på hjertet, men akkurat når det gjelder LoA så mener jeg at han er på bærtur. Man har eksempelvis The Secret – filmen som virkelig gjorde LoA kjent for massene. Den kom i 2006, og har (heldigvis) gått meg hus forbi. Mange har tatt til seg “lærdommen” fra LoA, og enkelte gjør til og med en del penger på det. At hun (les linken) opprinnelig er utdannet homeopat, gir vel ikke et mer solid inntrykk. Men så klart, om du har lyst til å betale 998,- for et kurs i LoA, så go ahead.

Jeg tror jeg stiller meg i skeptikernes rekker, og sier “bullshit” om hele opplegget. Jeg er sterk motstander av ting som ikke kan bevises, deriblandt tro på guder og forherligelsen av religioner. Jeg ser på LoA som en religion, i den forstand at den får mennesker til å tro på noe som ikke kan bevises, og i tillegg spiller på skyldfølelsen til hver enkelt dersom det “ikke virker”. For da har man ikke “trodd hardt nok”. Ergo er det ikke mulig å bevise teorien bak LoA – dersom ting går bra, så er det så klart pga. LoA – og dersom det går dårlig, så er det ikke eksterne faktorer som er skyldig, nei, man har rett og slett ikke trodd hardt nok på de gode tingene, men fokusert på de negative.

Jeg lurer på en ting: dersom LoA gjelder alt (og det må det jo gjøre, siden det er snakk om universelle krefter her), hvordan forklarer man “freak accidents” med LoA? Er det at man går bortover gaten, og plutselig får en del av et stillas i hodet og enten blir lam eller dør av det, pga. at man “tenkte negative tanker om stillaset”? Hva om man faktisk tenkte at “nå skal det bli fint å komme hjem til katten igjen etter en lang dag på jobb”? Hvor er logikken?

LoA er igjen en “trosretning” som fungerer veldig bra for de som har det bra allerede, men ikke i nærheten så bra for folk som sliter, som har problemer, som ikke har overfloden som trengs for å ha overskudd til å tenke positivt hele tiden, selv når livet smeller med dørene, og man går med nesa først rett i nettopp en slik dør.

Jeg mener ikke at man ikke skal forsøke å tenke positivt. Som regel gir det deg bare fordeler om du tenker positivt om en sak, i stedet for å trekke frem negative aspekter. Positive tanker får deg til å tenke mer kreativt, og gir gjerne en innstilling om at “dette skal gå bra”, som igjen gir et incentiv for at man skal lykkes. Akkurat den delen av LoA kan jeg stå inne for – det hjelper å tenke positivt. Men at man kan påvirke ting med ren tankekraft, er bullshit.

Dersom man lyster, så kan man forsøke å lese følgende artikkel: The Secret Behind “The Secret”, en artikkel om The Secret, og hva som er feil med hele opplegget, ført i pennen av Ingrid Hansen Smythe. Bl.a. har hun listet opp de mest absurde punktene av de 100 punktene som danner “ryggraden” i LoA, og tar for seg en rekke forskjellige påstander mm. Lang artikkel, men vel verdt lesingen.

For å ta et lite eksempel fra teksten:

Pity the believer in The Law of Attraction, therefore, who is in the unenviable position of having both to congratulate a little boy on attracting a bike, and also explain to all those other unfortunates that, due to their negative feelings, they attracted an airplane piloted by terrorists, a tsunami, muscular sclerosis, cancer, genocide. Ingrid Hansen Smythe

For LoA har ingen gråsone. Det er enten eller. Enten er man negativ, og får negative ting til å skje, eller så er man positiv, og får positivie ting til å skje.

Jeg stiller meg bak de som stiller kritiske spørsmål. Jeg stiller meg bak de som sier “bullshit” om hele “hemmeligheten”. Jeg stiller meg bak de som ser på verden med et realistisk blikk, og som likevel klarer å være kreative, skape verdier, og ha et godt liv – alt mens man kjefter på samboer/ektefelle, tenker negative tanker om regninger, håndtverkere, telefonselgere og svigermor.

Jeg tror ikke på LoA. Burde jeg kanskje gjort det? Hadde jeg da sluppet å få alvorlige, kroniske sykdommer, ha gjeld, og tjent fett med penger? Neppe. Det er også artig at LoA helt har sett bort i fra Einsteins berømmelige teorem: E=mc² – at energien er konstant, den bare skifter form/type. LoA tilsier at universet er en slags bevissthet, som hele tiden vet hva man føler, og hva man ønsker seg, og har mulighet til å øke f.eks. godene som eksisterer for å dekke inn alle ønskene til folk.

Jeg sier som Scrooge: “Bah, Humbug!”.

Edit: Det har dukket opp flere innlegg om nettopp dette, bl.a. har Rablebloggen skrevet et meget godt innlegg. Også Tankekorset har skrevet om LoA. Glabladet / Sindre har dessuten kommet med et tilsvar til diskusjonen.

7 kommentarer  

Lignende poster:

• Religion – roten til alt ondt!
• Endelig!
• Goth-sex i kirken!
• Hvor dum må man være for å være fanatisk religiøs?

Enda en gang er nettdabatten og debattantene ute i hardt vær. Eller, i alle fall forsøkes det desperat å gi et inntrykk av at vi alle padler rundt i kano i de verste høststormene – ingen oversikt, intet mål uten det å holde seg flytende, og liten respekt for vær og vind.

Det er altså Dagfinn Nordbø i en kronikk i Aftenposten som har slengt litt med leppa, og med sarkasmer og ironi forsøkt å legge verdien av nettdebatten død.

Jeg kom over saken hos Virrvarr, og fikk også med meg hennes referanse til HvaHunSa’s innlegg om det samme. Her har tilsynelatende også herr Nordbø kommentert (eller, rettere, slengt inn kopier av kommentarer som er gitt til hans kronikk), og dermed også vist en foruroligende mangel på forståelse for kopirett og en enestående mangel på forståelse for mediet som benyttes.

Til herr Nordbø: det er sant at det er en del mindre intelligente kommentarer og tilsvar i nettdebattene rundt om. Det er også en sannhet at de “modererte” forumene i forskjellige nettaviser o.l. gjerne kunne vært moderert bedre – det er ikke noe å skyve under teppet. Når det er sagt, så er vel de fleste av de “seriøse” debattantene klar over dette. Den injurierende kraften til troll og en-linjes kommentatorer med “Du er sååå dust”-kommentarer er ikke-eksisterende. De fleste av oss hever ikke øyenbrynet lenger engang, bare hopper over disse idiotiske kommentarene.

Dagfinn Nordbøs kommentarer, om det nå er han som har kommentert hos HvaHunSa er nettopp på nivå med de han kritiserer i sin kronikk. Det er godt mulig at det bare er noen som kommenterer i hans navn. Det vet jeg ingenting om.

Uansett, så er slike kronikker, som sparker hardt i alle retninger, sjelden særlig gjennomtenkte eller klarsynte. De har litt den samme effekten som alle andre generaliseringer har – de mister sin kraft i det man innser at generaliseringen ikke duger – den favner for vidt, selv for en generalisering.

Ja, han har et poeng i det at nettdebattene, de rene kommentardebattene, på f.eks. Dagbladet og VG, inneholder mye “dritt”. Debattene på webforum, på blogger og annet der det faktisk foregår en viss siling, og evt. moderering, er som regel på et langt høyere nivå. En personlig blogg blir som regel kun moderert av personen bak bloggen, og selv om en for strengt utøvd justis på kommentarer der kan bidra til å ødelegge debatten, så vil en ren siling for å fjerne bl.a. spam og sjikanøse kommentarer være mer sannsynlig der. Dette gjør at herr Nordbøs kronikk mister mer enn halvparten av sin tyngde – dersom bloggerne og debattene på bloggene ikke bidrar til herr Nordbøs inntrykk av at dette ikke har betydning for Norge som forsvarer av ytringsfrihet, eller at debatten ikke har noen substans, så mister kronikken sin betydning.

Dagfinn Nordbø, for å si det med et uttrykk fra dagens debattant-nivå: “You phail”.

Ingen kommentarer  

Lignende poster:

• Virrvarr skriver om: undermålere (og litt om seg selv)
• Liveblogging: Hyperion Landsting – Dag 2, post 2
• Lei av tulleblogger og ironiblogger nå ja
• Post # 100!