Oct 17 2008
Filmanmeldelse: Max Payne
Max Payne, den siste videospill-til-film filmen, har fått en heller kjølig mottakelse i hovedstadsblekkene, samt i Bergens Tidende. Hhv. 2, 2 og 3 på terningen.
Jeg så filmen nå i natt på førpremiere på BIFF. Jeg synes slett ikke filmen fortjener så dårlig kritikk som den foreløpig har fått. Brukerne på IMDB føler tydeligvis mer med meg enn kritikkerne – på IMDB har den fått 7.7 av 10.
Max Payne PosterJeg likte filmen – jeg husker fremdeles spillet, som var banebrytende da det kom ut, og jeg synes filmen har tatt elementer fra spillet og inkorporert det meget bra. Her er det film noir-tendenser (ikke siden Sin City har vi vel sett tilsvarende tristesse. Ikke like stilistisk som i Sin City, men fremdeles stilsikkert), vold og skuddvekslinger så det holder.
På meg virker det som om kritikerne har misforstått litt – de mener for det første at Mark Wahlberg er stiv og lite flink i rollen, og at han burde holde seg for god for slike “meningsløse” filmer. Jon Selås i VG har tydeligvis ikke skjønt estetikken og stilen her. Eirik Alver i Dagbladet mener dette er like morsomt som å se på andre spille dataspill. Vel, Alver, enkelte av oss har overhodet ingenting i mot å se på at andre spiller
Britt Sørensen i BT mistenker jeg for ikke engang å ha sett filmen, for hun snakker om et par ting som hun enten må ha opplevd i en syretripp, eller i en drøm – bl.a. talende tatoveringer, som overhodet ikke eksisterer i filmen. Hun har visst også misforstått hva filmen skal vise, og snakker om at dette kanskje var gøy som spill, men som film blir det bare en endeløs rekke klisjeer – Britt Sørensen – det er vanskelig å finne på egne ting når man forsøker å samtidig være tro mot noe som av mange blir sett på som et av de virkelig store spillene det siste tiåret.
Uansett. Liker man tegneserie- og spill-filmer, så bør man se Max Payne. Likte man Constantine (på tross av tvilsomme skuespillere og en relokering til USA), liker man stilisert action og brutal vold, interessante løsninger på en del filmatiske problemer, en gritty storby som er laget med stø hånd – da er Max Payne bra. Ikke forvent all verdens av dialog og plot – men “grab on, and hold on for dear life” – du vil nok ikke bli skuffet.







